Jeg har en veldig klar idé om hva som er mitt hjem og hva som er «hjemme» for meg, men noen ganger kan jeg ikke la være å tenke at «hjemme» kunne vært noe helt annet, et helt annet sted.
God morgen
Alarmen ringer, men jeg slumrer, ikke bare en gang, men to. Det har vært en slik natt. Jeg står opp til en vinterdag og hører at den lille puster i rommet ved siden av. Baderomsgulvet er hardt, jeg savner senga. Ser meg i speilet, hovne øyne og rufsete hår.
Fordi tiden og meg sjeldent er på lag. Det var nettopp mandag, nå er det lørdag. Tiden er ofte grunnen til mine bekymringer, min uro, men også glede. Glede av å se noen vokse opp, at det blir helg fortere enn jeg aner og at noe godt venter. Jeg håper i hvert fall at noe godt venter. Enn så lenge kan dere lese min liste om tid.