Den siste uken har vi hatt alt fra null til nesten ti grader, men høsten er over for lengs, og for en høst det var. For meg var denne høsten, høsten tjueatten, en tid for å finne tilbake til meg selv. Det høres kanskje egoistisk ut, men jeg har vendt blikket innover. Og her er jeg, så mye mer meg selv. En av de beste utgavene på lenge. En nydelig klisje.

Hvis jeg kan forbli denne versjonen av meg, og gjerne en enda bedre, så kan jeg finne en trygghet i det. Da skal jeg klare meg. Langt under alle lagene ligger fortsatt en slags redsel for fremtiden. Det er det mørket jeg er mest redd for, om det skulle komme tilbake. Å bli stående fast. Igjen. Det vil jeg ikke.

Vi får se da. Fremtiden kommer. Jeg er optimistisk. Her er sangen jeg hørte mest på høsten tjueatten.

Husk at du kan følge La Mar på Facebook for å få oppdateringer hver gang jeg poster et nytt innlegg, men også for å få med deg andre greier jeg vil dele med dere. Jeg finnes også på Snapchat og Instagram under brukernavnet @luisa_lamar.