Vel, det er torsdag igjen og da er det dags for et lite tilbakeblikk fra en av mine tidligere stories på SnapKollektivet. Rettere sagt vår andre runde, temaet er kropp og jeg er fortsatt litt keitete foran kameraet, men det må vel være lov. Lets roll!
Foto: Adarsh Ik
En latter som et minne, et smil som en tanke, en klem som en drøm. Noen vil savne å se ditt ansikt, kjenne deg, høre deg. Men leve vil du alltid, i noens hjerte og minne.
Å vite at livet er skjørt blir vi fortalt titt og ofte, det blir mer ekte når liv går tapt. Jeg kjenner deres smerte, jeg kjenner dere savn. De verste tanker melder seg. Nei stikk av, jeg vil ikke tenke slike tanker.
Det er inderlig urettferdig. Dine, vi, alle, ville bare ha deg hjem. Slik ble det ikke. Dine øyne er lukket, nå som du hviler. I vårt minne vil vi holde ditt ansikt som smiler.
Til minne om Rakavan, for hans familie og venner ♡
Yas, musikkmandag igjen! Dere som har fulgt meg lenge vet at jeg er stor fan av Silvana Imam. Hennes siste album heter Naturkraft og det beskriver egentlig dama veldig bra.
La oss ta det tilbake til starten! SnapKollektivet er over ett år og fra i dag skal jeg ta dere med på dette vakre eventyret. Jeg har spart på hver eneste av mine stories og nå skal jeg dele de med dere hver torsdag fremover. Jeg starter med den aller første. Jeg var andre kvinne ut, nygift og spent. Vamos!
Endelig Musikkmandag! Jeg kan røpe at jeg har gledet meg så innmari lenge med å dele denne videoen, jeg snakker om ti hele uker. Måtte vente til det ikke var ferietider, slik at flest mulig får sett den. Sjekk ut fantastiske Ibeyi, min favoritt duo.
Fordi tiden og meg sjeldent er på lag. Det var nettopp mandag, nå er det lørdag. Tiden er ofte grunnen til mine bekymringer, min uro, men også glede. Glede av å se noen vokse opp, at det blir helg fortere enn jeg aner og at noe godt venter. Jeg håper i hvert fall at noe godt venter. Enn så lenge kan dere lese min liste om tid.
Det finnes ingen pauseknapp på livet, selv når man ikke greier å henge med. Tankene kolliderer i hverandre. Jeg må, jeg bør, jeg skal, jeg vil. Ingenting skjer. Hvorfor? «Jeg har ikke gjort noe» er ordene som kommer før et enkelt «Hei».
