Min mandagsliste. Fine ting, forventninger og savn.
Til alle dere mandagsbarn, det sies at dere har vakre øyne. Selv er jeg lørdagsbarn, altså er jeg sjeldent trett. Det skal sies at når klokken passerer 23:00 er jeg sjeldent trett, noe som er dumt i seg selv, men alle disse timene før føles som en pine for tiden. Det er kanskje bare for en liten periode, at det snart går over.
Endelig kan jeg røpe den store hemmeligheten som jeg har teaset her i lange tider. Endelig er den her, vår aller første episode av Luisa & Carina. Ja, for tenk, vi har laget podkast!
Følelsen av inderlig smerte, håpløshet og urettferdighet. Jeg kan bare forestille meg. Kjenne at det bygger seg opp inni deg. Skrike. Jeg får vondt bare av å prøve. Bestemme seg for å kjempe. Slå tilbake. Jeg er full av beundring. Du har vekket oss. Vi raser. Det skulle faen meg bare mangle. #JEGTRORDEG
Utladet. Slik føltes det på tirsdag. På en veldig fin måte, skal dere vite. Jeg husker ikke hvor mange ganger jeg lader iPhonen når jeg har SnapKollektivet, kanskje fem. Om jeg kunne ladet opp meg selv like mange ganger hadde jeg gjort det. Om det er verdt det? Hell yeah, hver eneste gang.