En slik mandag som du skulle ønske var en søndag. Alt du vil er å ligge i sengen, spise sen frokost og daffe rundt i koseklær. Samtidig gjør det absolutt ingenting. Du vet at grunnen til at du fortsatt er sliten er at du har hatt en av de uforglemmelige dagene.
En slik mandag har jeg. En blåmandag som er verdt det. Etter en altfor fin helg, en helg som skulle vart i minst en dag til. Mest for å få hvile ut. For vet dere hva? Jeg ble drukket ut på lørdag.
Hei! Lenge siden sist. Sorry altså, men livet kom i veien. Så mange uker har gått siden forrige UKENS, det er på tide å catche opp.
Det er ikke alltid alt går etter planen, spesielt når helsen ikke spiller på lag. Og det var i hovedsak dette som ga meg hodebry da jeg tok en pause. I starten av juni skulle vi dratt til Paris med lille A, broren min og foreldrene våre, de nærmeste og kjæreste.
Hei mai, her dere. Nå er jeg her etter en litt ufrivillig, men også sårt tiltrengt pause. Det er så fint å være tilbake.
