Jeg forviller meg i mine egne tanker, de er så altfor mange.
Å ikke vite hva som er betyr aller mest, hva man vil aller helst, det sliter og river. Brystet føles som en låst kiste, full av stein, full av tvil. Ikke på det som gjelder, bare det trivielle, men likevel avgjørende rundt. Nøkkelen er mistet. Får ingenting ut. Tankene overtar natten, morgenen, dagen. Ingen ro til å skrive, ingen ro til å lese, ingen ro til å si hva det blir. Legger seg med samme klump man våkner opp med. Bare går. Går. Går. Ingenting hjelper. Får det ikke ut, finner ikke ut. Ha det så innmari fint, samtidig som man slites innvendig. Av tanker. Nå vil jeg bare sove, heldigvis får jeg til å sove. God natt, drøm søtt. Det skal jeg ♡
Edit: Til dere som leser denne dagen derpå, jeg har det fint, det er bare grublingen som tar på. Og da er det så deilig å lufte det i tekstform.
Foto: Louis Pellissier
Kjente meg så igjen i detta. Sårt og fint på samme tid. Håpe du får sova godt <3
Det fikk jeg 🙂 Håper du har det fint, Milla <3
Gode Luisa! Trur me alle kan kjenne oss igjen i dett, i alle fall kan eg det. Håper det går bra, at i dag er ein betre dag <3
Tusen takk for fine ord, Silje! Fint å ikke være alene om å ha slike stunder. Det er så rart fordi selv om dagene er fulle av fine ting og man har det gøy, så ligger grublingen og beslutninger som venter der. Skulle være enklere å ta valg altså 🙂 Håper du har det fint!
Kjenner godt til følelsen! Håper dagen idag blir litt bedre. Klem <3
Trist og sårt og gjenkjennbart ♥︎ Sender over en god klem!
Such a beautiful photo of the Tour Eiffel 😉
Kjenner meg veldig igjen <3
Må bare sei tusen takk for at du tipsa meg om Rita og veronica-podcasten! den har blitt ein ny favoritt her i gåreden! ;D