Jeg fikk et spørsmål som omhandler begrepet feminisme under gårsdagens innlegg, La oss prate feminisme. Kort sagt spør personen «hvorfor bruke dette ordet?» og «burde vi få oss et nytt ord?». For å svare på det siste først, jeg mener helt klart nei. Og jeg skal fortelle dere hvorfor jeg mener det og hvorfor jeg mener det er viktig å bruke begrepet feminisme.
Jeg finner meg stadig i samtaler om kvinnesak, sexisme, likestilling og strukturelle problemer. Vi deler tanker og meninger. Vi prater feminisme.
De våger å rope ut, ikke være nøytrale. De gir f i om noen skulle finne på å mislike dem, ikke kjøpe billett til deres neste konsert eller slutte å følge dem i sosiale medier. De sier det de mener, de står støtt og er uredde. De er svenske tjejer og jeg digger dem.
Å brenne for noe, å kjempe for noe. Du skulle tro det lå i DNAet mitt, men det er vel ikke mulig. At jeg har fått det inn med morsmelka, er det derimot ingen tvil om. Hele min eksistens baserer seg egentlig på et gryende engasjement, troen og viljen på å forandre verden. Det høres stort ut, men det er helt sant.
Tilbake fra en dvale. En dvale som jeg ikke valgte selv. Men jeg valgte selv å fylle den med godt innhold. Innhold som gjør livet enda rikere. Og selvsagt deler jeg med dere, ingen skal vente forgjeves på meg. Ja, for jeg regner jo med at dere har ventet på meg, eller?
