Jeg er en av dem som husker alt fra barndommen. Detaljer, hendelser, mennesker. Ja, til og med følelser og drømmer. Alt er kanskje å ta litt hardt i, men mer enn de fleste. Folk syns det er litt rart at jeg husker så mye, og ikke minst at jeg husker så langt tilbake. Som en nostalgiker så syns jeg det er fint.
De våger å rope ut, ikke være nøytrale. De gir f i om noen skulle finne på å mislike dem, ikke kjøpe billett til deres neste konsert eller slutte å følge dem i sosiale medier. De sier det de mener, de står støtt og er uredde. De er svenske tjejer og jeg digger dem.
Dagene har vært fine siden sist. Selv med gråe skyer og regn. Jeg fant noe pudderrosa og noe rødt, som dere ser. Jeg bar noe av det på lørdag, det samme kan jeg si om smilet. Og en grei dose med glitter. Jeg finner fortsatt noen glitrende fnugg på kroppen min. For å ikke snakke om i sengen. Og på badet. Min venninne dynka oss i glitter på vei ut døra, dette var før hun dynka hele Tou Scene. Jeg skulle ha bittelitt i håret jeg, men hvem surner av glitter liksom. Det er glitter for faen!
Jeg teller mellom tolv tusen og atten tusen skritt hver dag. Jeg er sammen med min lille og min store. Vi leker, spiser, leker igjen. Sover. Og selv om jeg sover syv timer (pluss, minus) så føler jeg at jeg går i søvne hele dagen. Er det årstiden? Aner ikke. Kanskje det er vintersymptomer.
I samarbeid med Aschehoug
En litt annerledes bok som jeg har veldig lyst til å lese med deg. Derfor tittelen En til meg og En til deg, fordi jeg vil nemlig at en av dere skal få denne og lese den sammen med meg.
Jeg hører at hjertet ditt dunker, det dunker i takt med mitt.
Noen ganger renner det over, begeret altså. Det er jo grenser for hvor mye dritt det er plass til oppi der. Verden er jo full av dritt, misforstå meg rett, det er overvekt av fine ting i verden (folk, mat, farger, musikk, kultur, kjærlighet osv), men dritten som finnes er så innmari unødvendig og meningsløs. Hva kommer dritten av? Vel, jeg vil si at det handler om makt og det endelige målet – penger.
Ikke? Det er faktisk ikke så rart da, jeg hadde ikke hørt Emma Jensen jeg heller for noen dager siden. Og nå som jeg har det, kan jeg ikke gjøre annet enn å nettopp høre på henne.
