Noen ganger renner det over, begeret altså. Det er jo grenser for hvor mye dritt det er plass til oppi der. Verden er jo full av dritt, misforstå meg rett, det er overvekt av fine ting i verden (folk, mat, farger, musikk, kultur, kjærlighet osv), men dritten som finnes er så innmari unødvendig og meningsløs. Hva kommer dritten av? Vel, jeg vil si at det handler om makt og det endelige målet – penger.
Ikke? Det er faktisk ikke så rart da, jeg hadde ikke hørt Emma Jensen jeg heller for noen dager siden. Og nå som jeg har det, kan jeg ikke gjøre annet enn å nettopp høre på henne.
Ja, hvorfor ikke bare fortsette å drepe myten om at tjueseksten var et helt forjævli år? Vel, jeg skal gjøre det, men del to starter med noe veldig trist.
Det er så ufattelig gøy å kunne fortelle dere at det endelig har kommet en ny episode av Luisa & Carina! Jeg vet at flere av dere har ventet, ja, for det har dere nemlig sagt. Nå trenger dere ikke å vente mer, episoden Et helt nytt år venter på deg og den finnes i din podkastspiller, iTunes og SoundCloud.
Det er noen dager siden vi gikk inn i det nye året, det nye året som kommer med nytt håp, nye drømmer og nye mål. Men først vil jeg ta et lite farvel med året som har gått.
Mone er forelsket, om noe ulykkelig, så har hun innsett at hun er forelsket. Men om David blir en større del av livet hennes gjenstår å se. Han søker mot henne når de møtes, men hun holder igjen. Kanskje for å straffe han. Samtidig føler hun at hun ikke har rett til det. De har aldri pratet ordentlig sammen, bare dem, om dem. Hun kan se i blikket hans at han likevel vet at det som skjedde plager henne. Selv om hun prøver å virke likegyldig så får hun det ikke til.
Forrige ukes utfordring kommer en dag for sent, men bedre sent enn aldri. Jeg valgte meg lyden av en lørdag.
En liten hånd som vil gjøre alt selv. Vi danser og leker. Vi leker og ler. Jeg betrakter lille A, så stor og likevel så liten. Min lille A. Plutselig kommer kvelden, så blir det stille. Kjøkkenet er strøkent, hva ellers skal man ta seg til? Å jo, klesvasken venter. Ok, det er ikke slik hver kveld, men dere ser hva jeg mener. Så er det natt, den er alltid litt for kort. Og vi gjør runddansen på ny. Dans og lek. Lek og latter. Stille, natt, igjen er den for kort. Livet med lille A er preget av rutiner, en runddans, noe forutsigbar, men likevel vidunderlig magisk.
