Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at berget skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.
Jeg smiler. Nyter. Håper. La det vare. For meg kunne vi hatt en slik sommer hele året, bortsett fra til jul så klart. Kan det vare bare litt til? Jeg er ikke klar for at du skal dra, jeg er ikke klar til å gi slipp, elskede sommer.
Og da mener jeg Voksenlivet som i andre episode av Luisa & Carina! Jeg vet dere har gledet dere, og det skal jeg love dere at vi også har.
Å vise en annen side, åpne opp og slippe ut. Slippe ut tanker og følelser. Slippe ut virkeligheten. Den såre virkeligheten. Det er som å klø på en skorpe. En skorpe som aldri gror. Som består, både på godt og vondt. Skremmende fint, samtidig litt skummelt. Det var en lettelse å la natten bre seg om kroppen før en ny dag ble ønsket velkommen.
Jeg kom over en tekst som jeg vil dele med dere. Den handler om kjærlighet. Jeg skrev den for snart fire år siden. Det føles som en evighet, samtidig er ordene like gjeldende i dag om ikke mer. Det var noe rørende og litt søtt ved å lese den igjen, mest fordi jeg fortsatt husker den natten så godt. Den følelsen. Ikke visste jeg hva den ville lede til.
Noen ganger er det fint å bare svare på masse spørsmål. Dere blir bedre kjent med meg og jeg får muligheten til å skrive om den jeg kjenner aller best, ja om meg med andre ord. Jeg har problemer med å holde det kort i tillegg til at jeg lider av beslutningsvegring. Denne gangen har jeg virkelig gjort et forsøk. Så here you go, femti spørsmål og femti svar.
Til alle dere mandagsbarn, det sies at dere har vakre øyne. Selv er jeg lørdagsbarn, altså er jeg sjeldent trett. Det skal sies at når klokken passerer 23:00 er jeg sjeldent trett, noe som er dumt i seg selv, men alle disse timene før føles som en pine for tiden. Det er kanskje bare for en liten periode, at det snart går over.
