Utladet. Slik føltes det på tirsdag. På en veldig fin måte, skal dere vite. Jeg husker ikke hvor mange ganger jeg lader iPhonen når jeg har SnapKollektivet, kanskje fem. Om jeg kunne ladet opp meg selv like mange ganger hadde jeg gjort det. Om det er verdt det? Hell yeah, hver eneste gang.
Jeg vil inspirere til gode vaner, skrive om mat som er bra for kroppen og vise min lidenskap for design og mote. Men jeg ønsker ikke å bidra til å lage en mal, legge press på unge gutter og jenter eller trigge sykdom. Og jeg er heldigvis ikke alene om å ønske å bekjempe kroppspresset som så altfor mange unge opplever, det samme kroppspresset som for mange fører til spiseforstyrrelser. Vi er mange! Jeg er så utrolig stolt over å være en av de over 100 bloggerne som stiller oss bak Sunn fornuft-prosjektet.
Jeg hadde et helt annet innlegg klart til i dag, men velger å dele et innlegg fra min gamle blogg med dere.
Flere måneder har gått, Thea var eldre nå. Hun har vært gjennom så mye bare på den lille stunden. I natt ga kroppen hennes etter. Thea lever videre, hennes ord, erfaringer, engasjement og styrke. Vi er heldige som har fått lese hennes ord, hun har gitt mange styrke og ikke minst delt så mye viktig lærdom. Thea berørte så mange på veldig kort tid.
Mine tanker går til familie og venner.
Hvil i fred Thea ♡
Alle har en. Og det viktigste er vel egentlig at den fungerer. Jeg skulle ønske det var så enkelt. Men hver dag blir vi fortalt hvordan kroppen skal være, hva vi skal putte i den, hvordan den skal se ut og hva vi skal bruke den til. Det hele blir litt mer komplisert. Jeg blir drittlei selv av alt maset rundt kropp, men så lenge det finnes et ekstremt press og noen ganger uoverkommelige ideer om kropp så må vi bare stå i det. Og jeg skulle ønske at jeg kunne si at jeg alltid er klar for den kampen, men det vil være løgn. Temaet kropp kan være alt fra helt rått og inspirerende til utrolig sårt og vanskelig. Jeg kjenner på begge sidene.
Det stemmer, nå er vi gift! Jeg har vært Bs kone i to uker allerede, og nå er jeg klar for å dele det med dere her. Jeg liker å ha dere med på det meste, dele det fine som skjer i mitt liv. Litt i forkant og litt i etterkant. Det er som om at selve øyeblikket liker jeg å ha for meg selv, meg selv og de rundt meg.Nå er vi gift og det føles innmari fint. Vi har allerede levd sammen i syv år, vi har hund, hus og barn. Og nå har vi feiret alt dette sammen, og med de som betyr aller mest for oss. Vi har feiret oss, vi har feiret livet og vi har feiret kjærligheten. Den er jo størst av alt, er det ikke det vi pleier å si?
Da er en av hemmelighetene som jeg har teaset ute. Du har kanskje fått det med dere allerede? Hvis ikke, så har du en ting å gjøre – sjekk ut SnapKollektivet!
En slik mandag som du skulle ønske var en søndag. Alt du vil er å ligge i sengen, spise sen frokost og daffe rundt i koseklær. Samtidig gjør det absolutt ingenting. Du vet at grunnen til at du fortsatt er sliten er at du har hatt en av de uforglemmelige dagene.
En slik mandag har jeg. En blåmandag som er verdt det. Etter en altfor fin helg, en helg som skulle vart i minst en dag til. Mest for å få hvile ut. For vet dere hva? Jeg ble drukket ut på lørdag.
Hei! Lenge siden sist. Sorry altså, men livet kom i veien. Så mange uker har gått siden forrige UKENS, det er på tide å catche opp.
Det er ikke alltid alt går etter planen, spesielt når helsen ikke spiller på lag. Og det var i hovedsak dette som ga meg hodebry da jeg tok en pause. I starten av juni skulle vi dratt til Paris med lille A, broren min og foreldrene våre, de nærmeste og kjæreste.
Hei mai, her dere. Nå er jeg her etter en litt ufrivillig, men også sårt tiltrengt pause. Det er så fint å være tilbake.
