Plutselig

Jeg skrev disse ordene til Carina for noen dager siden. Tror i alle fall det var noen dager siden, hodet mitt er all over the place eller egentlig ingen place, jeg glemmer, ting er ei salig røre og alt jeg holder styr på (så vidt) er hvilken pupp jeg ammet med sist og når vi må ut av døra om morgenen. Uansett, det jeg skrev til Carina. Dere skal få se.

Men plutselig kjente jeg en trang til å logge på her og blogge litt. Det er tirsdag, det er kveld, alle andre sover og jeg hører på det nye albumet til Anna of The North. Fikk den følelsen over meg, akkurat den jeg har følt så mange ganger før. Den følelsen av å bare la fingrene gli over tastaturet, få ned noen ord uten så mye fuzz. Ikke nye ord til en av de evige bokprosjektene mine, ikke ord fulle av sterke meninger. Bare ord.

Kanskje jeg ikke er helt ferdig med blogg likevel. Ikke forvent nye innlegg regelmessig eller ofte, for hvem vet, kanskje jeg er ferdig? La Mar skal uansett leve videre, her kan jeg dele greier som betyr noe. Som eksamensfilmen. Jeg skal likevel ikke være så bastant, for noen ganger er det digg å bare trykke i vei, uten mål og mening. Liker Anna of The North-albumet så langt, er halvveis og kan anbefale det et lytt for de som liker sånt.

Nå må jeg ta ut av vaskemaskinen og fylle tørketrommelen. Og så bør jeg legge meg. Hei til deg som titter innom btw, gi meg et lite pip!

Husk at du kan følge La Mar på Facebook for å få oppdateringer hver gang jeg poster et nytt innlegg, men også for å få med deg andre greier jeg vil dele med dere. Jeg finnes også på Snapchat og Instagram under brukernavnet @luisa_lamar.

1 Comment

  1. Carina 6. november 2019

    Jeg liker at bloggen ikke skal dø! 🧡

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.