En vinterdag

God morgen

Alarmen ringer, men jeg slumrer, ikke bare en gang, men to. Det har vært en slik natt. Jeg står opp til en vinterdag og hører at den lille puster i rommet ved siden av. Baderomsgulvet er hardt, jeg savner senga. Ser meg i speilet, hovne øyne og rufsete hår. Vann fikser det meste, litt kaldt først så lunka. Kremen glir lett over ansiktet, den er ikke lenger tørr og stram. Krøllene tar form og rammer inn ansiktet mitt, akkurat slik jeg liker. Jeg legger håret til høyre side, klemmer olje og krem inn i håret. Dette er en bra hårdag.

«Du stod opp med solen»

Jeg hører små skritt utenfor. «Det er helt lyst», sier lille A. Jeg forklarer at han fikk sove så lenge som solen, og at de nå har stått opp begge to. «Hvorfor?». Jeg har ikke et godt svar, det bare er slik. Sinnarynkene mellom øyenbrynene blir gradvis mindre, de han har arvet etter meg. Den lille stemmen prater som en foss, alt som skal skje, hvor rask den lille lekebilen er og hvor fin pysjamasen er, den han har på seg.

Hjerteknuser

Vi trasker avgårde hånd i hånd. Jeg misunner boblejakka hans, og de deilige ullklærne under. Min oversiza bomberjakke er kul, men den bedrar øyet, for særlig varm er den ikke. Vel, alle disse tankene er glemt når jeg skal ta farvel i barnehagen. De dagene han blir trist knuser hjertet mitt i tusen biter. Det føles brutalt å forlate ens største kjærlighet med tårer som triller ned på de vakre små, runde kinnene. De dagene kommer sjeldnere, og godt er det.

Vi sees snart

Snart sees vi igjen. Timene vi er fra hverandre går unna, likevel kjenner jeg et gledelig sug i magen når klokka nærmer seg henting. Jeg piler så fort jeg kan de meterne det er fra ytterdøra vår til døra i barnehagen. Han titter på meg, smiler lurt og fortsetter å leke. Viser tydelig at der har han det fint, og at leken er langt fra ferdig. «Kom da, vi har kappløp til plassen din. Jeg tror jeg kommer til å vinne.», sier jeg. Vips spretter han opp, går raskt og bestemt mot døra, vil ikke si hadet, det må jeg gjøre for han. «Åh, der vant du igjen. Du vinner alltid», sier jeg til han som bare smiler og gir meg en klem.

En vinterdag

Timene fylles med middag og lek før dagen går mot kveld. Kveldsritualet utføres til punkt og prikke, akkurat som kvelden før. I kveld er det Dino som skal sovne i armene hans, passer fint fordi vi skal jo lese dinosaurboken. Ingenting er tilfeldig. Vi leser, synger, tøyser litt før jeg sier de samme ordene som jeg har sagt siden han var helt ny og rett over en halv meter lang «God natt pusekatt, mamma og pappa elsker deg tusen millioner.», men lille A retter fort på meg «Ikke pusekatt, jeg er en tiger.». Selvsagt er du det.

Husk at du kan følge La Mar på Facebook for å få oppdateringer hver gang jeg poster et nytt innlegg, men også for å få med deg andre greier jeg vil dele med dere. Jeg finnes også på Snapchat og Instagram under brukernavnet @luisa_lamar.

6 Comments

  1. teabooks 6. mars 2018

    <3 dette var utrolig fint å lese.

    Svar
  2. Carina 6. mars 2018

    Omg, tårer i øyekroken og klum i halsen. SÅ FINT! ❤️

    Svar
  3. Inger 6. mars 2018

    Åh, så vakkert Skrive❤️

    Svar
  4. Maria 7. mars 2018

    haha – jeg har også sånne «kappløp» knep på lur. Heldigvis er det ikke så tungt å levere i barnehagen lenger, selv på dager han ikke vil. For jeg har lært at de dagene er det størst sannsynlighet for at han ikke vil hjem når jeg kommer og henter. Er så takknemlig for å ha en så flott barnehage til den største skatten jeg har her i verden 🙂

    Svar
  5. Martine 14. mars 2018

    Åh. Herregud så fint. Hverdagsfortellinger som dette her gjør at jeg også tenker at kanskje jeg skal få barn en dag.

    Svar
  6. Milla 19. mars 2018

    DU har det med å treffe rett i hjertet med dine ord Luisa. Wow. Tårer i øynene. Du altså.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *