La oss prate feminisme

Jeg finner meg stadig i samtaler om kvinnesak, sexisme, likestilling og strukturelle problemer. Vi deler tanker og meninger. Vi prater feminisme.

Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn.

Det har selvsagt alltid vært noen å prate feminisme med, gjerne flere av de samme som jeg opplever disse åpenbaringene med i disse dager. Det som er annerledes på et vis er at samtalene har tatt en ny form. Begrepene som brukes er flere, tydeligere og sterkere, formuleringer og budskap spisses. Ikke minst er løsningene, tiltakene og målene helt klare – de skal benyttes og oppnås. Noe annet vil være uaktuelt.

«Alt skal være så forbanna kjønnet.»

Vi får barn og vi oppdrar barn. Ordene vi bruker med barna tilstede, tingene vi lærer dem om samfunnet og holdningene vi utstyrer dem med, holdningene de skal møte andre mennesker og verden med, er alle bevisste valg vi tar som foreldre. Jeg tror vår viktigste innfallsvinkel er at vi i stedet for å skape begrensninger for våre barn, heller skaper muligheter. Liker du rosa og har innovertiss, go for it, ikke fordi det er den fargen som hører til kjønnsorganet du er født med, men fordi rosa er en kul farge. Og kompisen din Lars kan også digge den av samme grunn. Noen kan prøve å ufarliggjøre begreper som jentefarger og guttefarger, men dette kan faktisk skape trøbbel hos et lite barn som ikke passer inn i båsene vi prøver å putte det i, det kan skape begrensninger i forbindelse med barnets utfoldelse og ikke minst i å se hvilke evner og egenskaper det selv kan inneha.

Aldri før har jeg møtt meg selv i døren så ofte som etter at jeg ble mamma. For selv jeg som feminist har ikke vært så oppmerksom på hvor dypt kjønningen sitter i samfunnet vårt, det er ikke så enkelt som at fargene deles og fordeles på kjønnene jente og gutt. Og som en venninne sa, det kommer til å ta lang tid å få bukt med det, men hvert lille steg er et steg i riktig retning.

«Det er feigt å være likegyldig, ikke bare er det feigt, det er farlig.»

Unge mennesker blir syke av å bli utsatt for seksuell trakassering og overgrep, det har de blitt i alle år. At problemet fortsatt eksisterer, og til og med i større grad med sosiale medier, er et resultat av likegyldighet og ansvarsfraskrivelse. Det er direkte farlig når lærere, skoleledelse, helsevesen, foreldre, voksne generelt ikke tar seksuell trakassering på alvor. Hvor lenge skal vi måtte si ting som «Nei, der er IKKE flørting!»? Og hvor jævla (unnskyld språket, men det er her det gnister mest) vanskelig skal det være å forstå eller å lære bort konseptet samtykke?

En rask leksjon: Bare ja betyr ja, nei betyr nei, og ja som blir til nei er nei. Jeg gjentar, bare ja betyr ja, og hvis det fortsatt er vanskelig å skjønne konseptet samtykke, så er mitt tips å se illustrasjonsvideoen om te og samtykke (norsk versjon).

Alle voksne som møter barn og unge har et stort ansvar for at seksuell trakassering tas på alvor. Da en venninne som er lærer fortalte om problematisk atferd som hun kjempet for at skal bli tatt på alvor, der skoleledelsen ikke var bevisste sitt ansvar før det gikk for langt, fulgte en annen venninne som jobber i ungdomspsykiatrien opp med at det nettopp er disse unge menneskene, ofrene for seksuell trakassering og grovere overgrep, som havner hos dem.

«Det er seksuell trakassering, ingen skal finne seg i det.»

Det er åpenbart jenter og kvinner som utgjør flesteparten av ofrene for den strukturelle urettferdigheten, sexismen og begrensningene. Det er ikke noe vi sier, historien forteller oss det. Du trenger ikke å fortelle meg «Men gutter også» eller «Ikke alle menn», jeg vet det, likevel er det viktig å erkjenne problemenes tilstand, bare på den måten kan vi få bukt med dem.

At vi er flere som prater om feminsme på en annen måte, med større bevissthet og dypere innsikt i de strukturelle problemene som finnes i samfunnet vårt, gjør at flere blir bevisste, flere ser at problemene er reelle og at det er stort alvor knyttet til dem. Selv filleting som farger. At vi er flere som krever endring gjør endringene mer oppnåelige. Jeg ser stor makt i ordene, og med dem som redskap kan vi ta mange av de små stegene i riktig retning. Prat sammen, i butikken, på fest, i chatten.

Edit: Jeg så nå et klipp på FB av en kvinne som blir skamslått av mannen, foran barnet, på gata. Folk går forbi. Guttungen prøver iherdig å få faren til å stoppe. Jeg kaldsvetter og hjertet pumper, vold mot kvinner er et enormt problem, mannssjåvinistiske holdninger dreper kvinner hver dag og farger blir plutselig svært trivielt, selv om det også er reelt. Slike klipp fra Latin-Amerika blir ofte delt fordi det er så viktig for kvinnene å synliggjøre volden. Det er ingen tvil, vi trenger feminisme.

Jeg avslutter med å dele Jorja Smith sin siste singel som hun slapp 8. mars i år. «Beautiful Little Fool» er en feministisk hymne der Jorja Smith stiller spørsmål til hvordan kvinner føler at de må være ut fra på hvordan media og samfunnet forteller dem. Sangen ble skrev hun da hun var 16 etter å ha lest «The Great Gatsby».

“I hope she’ll be a fool—that’s the best thing a girl can be in this world, a beautiful little fool”
– The Great Gatsby

Ha en fin søndag alle sammen ♡

6 Comments

  1. Milla 21. mai 2017

    Eg bøye meg i støvet. FOR ein tekst. FOR ei dama. Digge deg <3

    Svar
    • lamar 22. mai 2017

      Åh, Milla! Takk! Digger deg <3

      Svar
  2. Maja 21. mai 2017

    Flott skrevet! den tankegangen vi blir påtvunget om at «han liker deg jo bare» når små gutter slår/erter, er så ekstremt farlig.

    Svar
  3. Paula 21. mai 2017

    Dette er så bra!

    Svar
  4. Maria 21. mai 2017

    Dette her er ting jeg og min mann sitter og diskuterer frem og tilbake og opp og imente flere ganger. Ikke at vi er uenige, tvert imot. men det synes å være et tema som er ganske het potet for mange. Men jeg er så uendelig enig i at vi må la barna utnytte de mulighetene som ligger der ute og ikke la seg begrense av hvilket kjønn man er. Min gutt velger vanligvis «såkalte» gutteleker etc helt av sin egen frie vilje, uten at vi har lagt noe føringer for at han MÅ de. Det ligger kanskje litt i biologien?? Men det hender han velger anna-dukken fra forzen når han vinner på tombola, eller han vil ha på seg rosa genser, eller spille Princess Peach på Mario kart. Jeg ser ikke problemet med det. Og som min venninne som har en sønn som utelukkende velger rosa, barbiedukker og heller mer mot såkalte «jenteleker» 90% av tiden sier; selvsagt skal han få lov å være seg selv uten at vi skal dytte normer nedover hodet hans. 🙂

    Svar
    • Caroline 21. mai 2017

      Bra tekst!

      Dette har jeg også lagt merke til, og vet ikke helt hva jeg skal tenke om. Jeg har flere jeg kjenner som aldri har lagt føringer på barna sine, men barna velger fremdeles «stereotypisk». Spesielt er det dukker som går igjen hos jenter. Disse barna har ikke gått i barnehage ennå. Jeg tenker at det meste er miljø, men utelukker ikke delen som er arv/biologi helt.

      Samtidig så stusser jeg litt over ordet feminisme. Dette kommer nok helt klart av at jeg har for lite kunnskap, så det hadde vært supert om du ville skrive om det en gang. Hvorfor brukes dette ordet? Jeg kjenner det stritter litt i mot meg å kalle alt som feminismen står for for feminisme, nettopp fordi ordet feminisme er så ladet mot kvinner. Jeg ønsker er ord som inkluderer alle kjønn, og liker derfor likestilling bedre. Dette har jeg diskutert mye med venner i det siste, kanskje vi burde få oss et nytt ord? Ønsker gjerne dine tanker her 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *