I et helt lite liv har jeg vært mamma

 

 

Å fylles av en kraft som du aldri har kjent maken. Målrettet. Så sterk som du aldri har vært noen sinne, likevel så sårbar og liten. Med hele din kraft, det er livet som står på spill. Det er kjærligheten som venter. Snart har du alt, Luisa. Snart er du mamma.

For tre år siden var magen min stor og vakker. Den bar liv, håp og drømmer. En ubetinget kjærlighet som stadig forundrer, som stadig begeistrer, som stadig slår meg over ende. Og snart fyller min lille A hele tre år. Et helt lite liv sammen.

At dagen nærmer seg gjør at jeg blir litt ekstra emosjonell. En morgen da jeg stelte lille A før barnehage og jobb, tittet vi på bilder fra da han ble født. Ikke akkurat fødselen da, men de første dagene i det lille livet. For første gang blir lille A oppmerksom på slangen som den lille babyen på bildet har i nesen, og på alle andre greiene som var festet til den lille kroppen. «Hva er det?», undrer han. Det stikker i brystet. Jeg forteller rolig, som om det var det mest normale i verden, hva alle tingene var. Innvendig føles det som om luftveiene snører seg sammen. Jeg svelger unna klumpen i halsen og fyller kinnene mine med luft. Lille A ser på meg med et lurt smil om munnen, slår ut hendene og klapper kinnene mine flate. Rommet fylles med fiselyd og latter.

Et helt lite liv har jeg vært mamma til en liten, stor person. En person som fra første stund har vist enorm styrke. Et vakkert lite menneske som får pappaen sin til å le som ingen andre noen gang har greid. Ikke jeg en gang, og jeg er faktisk utrolig løyen, som vi sier i Stavanger. En spesiell liten skatt, som hver dag lærer oss hva som er viktig for oss.

11 Comments

  1. Julie 24. mars 2017

    Så fint skrevet. Det må være helt spesielt å få være mamma til et lite menneske.

    Svar
  2. Caroline 24. mars 2017

    <3

    Svar
  3. Silje 24. mars 2017

    ALTSÅ <3 VAKKERT OG RØRANDE!

    Svar
  4. Line Cecilie 24. mars 2017

    Ååå får så lyst på barn når jeg leser slikt som dette <3

    Svar
  5. victoria 25. mars 2017

    av en eller annen grunn finner jeg gravide mager veldig fascinerende, haha, hele den prosessen er bare veldig spesiell og rar, men på en god måte. skulle gjerne ha gått rundt gravid, men så misliker jeg barn veldig mye da, så det kræsjer jo. :> haha men det hørtes veldig kjekt å ut være mamma noen ganger, men holder meg til hunder.

    Svar
  6. Angela 25. mars 2017

    Åååh, så herlig! <3

    Svar
  7. Milla 25. mars 2017

    Oh my. Chills. Du og dine ord. De gjør meg ordløs. Så vakkert.

    // Tusen takk fine du, det e bare te å gi beskjed om du vil ha det på print, I will fix 😉 Begynne å bli litt bedre nå. Det som e så kjipt med forkjølelse e jo at den henge så inn i hampen så lenge i.

    hahaha, Milla latter gange to. Den va fin 😉

    Svar
  8. Monika 5. april 2017

    så Nydelig skrevet 🙂

    Svar
    • lamar 27. april 2017

      Tusen takk 🙂

      Svar
  9. Martine 6. april 2017

    Så fantastisk vakkert skrevet <3 det må være en utrolig følelse å være mamma, jeg er spent på om jeg kommer til å føle det samme en dag.

    Svar
    • lamar 27. april 2017

      Tusen takk <3 Ja, det er virkelig en fin følelse, så rart og annerledes i starten, men aldeles nydelig.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *