Tjueseksten del 2

Ja, hvorfor ikke bare fortsette å drepe myten om at tjueseksten var et helt forjævli år? Vel, jeg skal gjøre det, men del to starter med noe veldig trist.

Sommeren tjueseksten fortsetter

For mens de aller fleste enten hadde sommerferie eller var på vei inn eller ut av en så mistet vi en av de tøffeste jeg vet om. Tenk etter å ha hatt Thea Steen som en bekjent i mange år så skulle jeg på tampen av livet hennes lære henne så godt å kjenne gjennom ordene hun skrev og styrken hun viste oss at bodde i henne da hun startet #sjekkdeg-kampanjen. For en dame! Jeg skal bære med meg minnet av Thea for alltid, hun skulle ha vært her i dag, men hennes styrke og nærvær vil prege oss i lang tid, det er jeg sikker på.

Samtidig fikk vi Sunn fornuft-plakaten, det er i grunnen jævlig trist at vi trenger en slik plakat, men også helt fantastisk at noen bryr seg såpass om unge mennesker og deres helse at de lager en plakat som er et viktig redskap for å kjempe mot idealene som gjør oss syke både i kropp og sinn.

Høsten tjueseksten

Livet gikk sin vante gang, det var hardt å komme tilbake til hverdagen etter en fin ferie, men så var det også tiden for å ta fatt på nye eventyr. For første gang lanserte jeg en podcast med min partner in crime, Carina. Den heter Luisa & Carina, og selv om vi spilte inn fire episoder og bare publiserte to av dem så betyr det ikke at eventyret er over, vi bare ombestemte oss, jobbet videre med ideen. Jeg kan ikke si annet enn stay tuned!

Jeg kan minnes høsten tjueseksten som høsten full av kjærlighet, jeg skrev og skrev tekst etter tekst om kjærlighet. Det er min greie. Den ubeskrivelige kjærligheten som jeg forsøker å beskrive med velvalgte ord, gang på gang. Denne høsten var også høsten da jeg åpnet opp om noe sårt, at jeg en gang var flyktning har aldri vært en hemmelighet, men for første gang pratet jeg åpent om hvordan det preger meg i livet, i hverdagen. Ikke om engasjementet, men bare rent personlig hva historien min har gjort med meg i alle år. Ja, det er en grunn til at jeg blir så innmari fort redd, hvorfor jeg ofte er paranoid og tror at noen vil meg vondt. Det er fordi det er nettopp derfor Norge ble mitt hjem.

Vinteren tjueseksten

La Mar fikk ny drakt, jeg inngikk samarbeid med Aschehoug og jeg lanserte mitt lille hjertebarn, historien om Mone. Hjertet mitt hamret for freden i Colombia, og jeg hadde både nedturer og oppturer på den fronten, men vi rista løs på Fredspris-konserten og møtte gamle venner i Oslo, det var virkelig fint. Og jeg fikk endelig gitt Carina en klem, en helt ekte klem. Vi gjorde Stockholm utrygt en natt og jeg gleder meg allerede til neste gang. Her på La Mar gjorde jeg et kult intervju med rapperen Bvis og jeg deltok i en bloggutfordring som det kom mye fint ut av. Så ble det jul og julehjertene var på plass. Mitt eget hjerte var fylt av juleglede med min lille familie. Ja, se der, omgangsyken er allerede glemt. Det er fint hvordan vi har en tendens til å minnes de fine dagene og glemme de andre.

 

8 Comments

  1. Caroline 19. januar 2017

    Fin oppsummering 🙂

    Svar
    • lamar 19. januar 2017

      Takk Carro 😊

      Svar
  2. Carina Behrens 19. januar 2017

    Partner in crime 😀 Jeg gleder meg også veldig til neste gang vi skal gjøre en eller annen by utrygg!

    Svar
    • lamar 20. januar 2017

      Weee, kan nesten ikke vente! Enn så lenge gjør vi internettet utrygt ☺️

      Svar
  3. June 19. januar 2017

    Fint med oppsummeringer som dette <3

    Svar
    • lamar 20. januar 2017

      Ja, det er fint å se tilbake på et år syns jeg 🙂 <3

      Svar
  4. victoria 19. januar 2017

    åh, hørtes ut som dere hadde så sinnsykt kjekt i stockholm!!

    Svar
    • lamar 20. januar 2017

      Skal ikke lyve, vi hadde det 😀

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *