Jeg er tilbake og du har ikke ventet forgjeves

Processed with VSCO with c1 preset

Tilbake fra en dvale. En dvale som jeg ikke valgte selv. Men jeg valgte selv å fylle den med godt innhold. Innhold som gjør livet enda rikere. Og selvsagt deler jeg med dere, ingen skal vente forgjeves på meg. Ja, for jeg regner jo med at dere har ventet på meg, eller?

Både lille A og jeg har vært slått ut av sykdom siden torsdag forrige uke. Vi har vært hjemme, sett film (samme film i alle fall 4 ganger, dere vet – barn), puslet puslespill, bygget duplo, sovet, spist druer og kjedet oss. Men vi har vært sammen, og det er ingenting som er bedre enn å ha en liten hånd som stryker deg på kinnet når du er så trøtt at du ikke greier å holde deg våken. Det har nok vært godt å ha en mamma som tørker snue og holder deg tett gjennom de skumle partiene i filmen, Den gode dinosauren.

Behandlet sykdom med ting som gir meg glede
Bokglede

Selv har jeg også brukt tid på ting jeg liker. Som å lese en bok som er innmari viktig for meg og som jeg anbefaler for det sterkeste. Endelig greide jeg det, endelig kom jeg forbi side 17 i Frykten har et ansikt. En del tårer og vonde følelser, men også enorm beundring for alle de sterke menneskene vi møter og for Kristina Johansen som har skrevet boken, tenk alle stedene hun har besøkt, alle menneskene hun har møtt og alle historiene hun deler med oss. Jeg syns det er beint fram modig. Og er du interessert i å lære mer om Colombia og konflikten, så anbefaler jeg deg å lese denne boken. Jeg skal selvsagt skrive mer om denne i et eget innlegg.

Fredsglede

En uke som startet med skuffelse, ble videre preget av nytt mot og til slutt overraskelse og glede. Altså, et nei til fredsavtalen ble et spark bak for alle som faktisk ønsker freden velkommen. Gatene ble fylt av folk, trommer, slagord og sang. Folket vil ha fred! Og så, toppen av kransekaken, fikk vi fredsprisen. Jeg sier vi, fordi selv om denne prisen ble tildelt til presidenten av Colombia, så ser jeg på tildelingen som en pris til et folk som har holdt ut, som aldri har gitt opp kampen for fred og for alle som har vært berørt av krigen og som fortjener freden aller mest.

Twitterglede

Tenk at etter å ha hatt en konto på twitter i flere år, så fant jeg gleden i det nå. Haha. Jeg har egentlig bare brukt kontoen til å følge med på saker jeg er opptatt av og fulgt flinke folk som jeg føler kan lære noe av. I løpet av de siste dagene så har jeg funnet ut at jeg syns det er litt gøy å være aktiv selv. Jeg mener jo mye om mye, og som regel er jeg flink til å prate med folk om det, jeg bruker facebook og bloggen til en viss grad, men det er også fint å bare ha en platform som handler om å mene noe, fordi det er Twitter for meg. Bruker dere Twitter? Følg meg gjerne på Twitter.

Feminismeglede

Når du ytrer at du er feminist eller prater om feminisme kan du møtes med mye rart. Gjerne generaliserende karakteristikker på både utseende og meninger. Selv syns jeg det er simpelt å male et bilde av feminister som humor- og sminkeløse personer som hater menn og ikke minst sex. Jeg syns det rett og slett er patetisk og så 1999. Oh yes, I said it. Og derfor elsker jeg innlegget Hvorfor antifeminister ikke liker meg som Carina postet på mandag som et svar på nettopp slik generaliserende bilde av hva feminisme handler om og hvordan feminister er.

«Hadde jeg vært av den generaliserende typen hadde jeg sagt at antifeminister ikke liker meg fordi jeg utfordrer deres ideer om hva en feminist er.» 

Og nå er jeg nesten helt frisk, og det er så ubeskrivelig deilig! Man tenker ikke over hvor bra det er å være frisk før man har vært litt syk. Mens jeg skriver disse ordene er det onsdagskveld og mannen ligger og ser på landslagskamp på sofaen. Norge scorer og jeg hører det mest ironiske og mest uengasjerte «yey». Jeg ler. Fotball kan være så mye, til og med likegyldighet. Håper torsdagen deres er fin!

9 Comments

  1. Carina Behrens 12. oktober 2016

    Det er godt å vite at dere har blitt friskere, begge to. Synes det er veldig gøy at du har blitt mer aktiv på Twitter også, fint for oss som følger deg. Og, ikke minst, takk for lenke. Jeg er helt enig, antifeminisme er SÅ 1999, haha.

    PS: Nydelig bilde av deg ❤︎

    Svar
    • lamar 26. oktober 2016

      Yey, ja, jeg føler meg ikke så veldig Twitter-queen for å si det mildt, men gøy å være der 🙂 Haha, WORD!

      PS: Takk <3

      Svar
  2. Caroline 13. oktober 2016

    Du har sååå fine øyne! Og fint innlegg! 🙂

    Svar
    • lamar 26. oktober 2016

      Takk, fina <3 *rødmer*

      Svar
  3. Maria 13. oktober 2016

    Nå er det vi som er syke. Eller, guttungen da… Og ja – jeg kjenner til det å se samme film om og om igjen… 😛

    Svar
    • lamar 26. oktober 2016

      Uff, håper dere er friske nå da! Det er så mye som går nå. Haha, ja, jeg husker jeg var slik selv da jeg var lita :p

      Svar
  4. Milla 13. oktober 2016

    For et vakkert bilde av ei vakker dama. Og hurra for at dåkkår e friske i heimen. I HAVE MISSED YOU in the blogosphere <3

    Svar
    • lamar 26. oktober 2016

      <3 <3 <3

      Svar
  5. Milla 13. oktober 2016

    // Tusen tusen takk for dine ord, eg blir så glad. Så glad at eg smile fra øyra te øyra, takk!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *