Å vise en annen side, åpne opp og slippe ut. Slippe ut tanker og følelser. Slippe ut virkeligheten. Den såre virkeligheten. Det er som å klø på en skorpe. En skorpe som aldri gror. Som består, både på godt og vondt. Skremmende fint, samtidig litt skummelt. Det var en lettelse å la natten bre seg om kroppen før en ny dag ble ønsket velkommen.

Jeg viste en annen side, åpnet opp og slapp ut. Om ikke alt, så i det minste litt. Den såre virkelighet som gjør hvert smil, hver latter, hvert kjærtegn og hver fine stund til det fineste og viktigste i verden. Alt som utgjør en urettferdig motpart sammen med alle fantastiske menneskene som er en del av livet mitt. De er alt.

Flyktning

På lørdag kunne dere se meg på SnapKollektivet og siden vi hadde fritt tema endte jeg opp med å prate litt om min bakgrunn som flyktning, litt om vår historie og litt hvordan det kan prege meg hver eneste dag. Jeg skriver litt, litt og litt fordi det er sannheten. Jeg har alltid vær åpen om at jeg kom til Norge som flyktning, men jeg har sjeldent pratet om hva det betyr for meg annet enn at jeg har et engasjement som uunngåelig har sitt utspring i min historie og bakgrunn. Det hele ble mer personlig denne gang, og jeg delte bare så langt jeg maktet.

Jeg har fått mange fine tilbakemeldinger. Jeg får ros for å dele, for å gi ordet flyktning en dypere mening og vise et annet bilde. Å tørre å være åpen og sårbar er skummelt, samtidig er det godt å vite at nettopp ved å være åpen, ærlig og sårbar så kan jeg bidra med å skape en større forståelse og toleranse. Enn så integrerte og norske vi er så bærer vi en historie, en historie som er høyst levende inni oss selv om den ikke alltid synes utenpå.

Fikk du av en eller annen grunn ikke sett storyen min da den lå ute eller vil du se den igjen? Da kan du se den her. Dette er et unntak. Jeg legger vanligvis ut mine stories på Facebook-siden til La Mar så husk å «Like» den for å følge med videre, både på meg i SnapKollektivet og på bloggen. Og dere, husk å følge SnapKollektivet på Snapchat.

♡♡♡