En ny plan

du og jeg

Det er ikke alltid alt går etter planen, spesielt når helsen ikke spiller på lag. Og det var i hovedsak dette som ga meg hodebry da jeg tok en pause. I starten av juni skulle vi dratt til Paris med lille A, broren min og foreldrene våre, de nærmeste og kjæreste. Vi skulle ha giftet oss på den norske ambassaden, spise deilig lunsj ute på et fortau og traske rundt i de fantastiske gatene. Oss og de vi er aller mest glad i i hele verden. Slik kunne det plutselig ikke bli, så bestemte vi at vi skulle dra bare oss tre, jeg, B og lille A. Plutselig virket ikke Paris som drømmen vi hadde i tankene våre i snart ett år, ikke til det formålet. Den deilige lunsjen så ikke så trivelig ut som vi hadde tenkt, gatene virket mer fremmede enn fantastiske. Oss tre alene, etter noe så stort. Nei, det ble helt feil for oss begge. Vi trengte en ny plan. Paris ble ikke det samme uten våre nærmeste. Lettelsen og gleden jeg kjente inni meg da vi begge endelig sto fram med akkurat samme følelse var overveldende. Paris vil alltid være fantastisk, og vi skal spise deilig lunsj på et fortau og vandre gatelangs i de fineste gatene vi vet, men vi skal gi hverandre vårt ja omringet av de beste vi vet. Det føles så riktig.

Og med lave skuldre, vel så lave skuldre kan bli når man planlegger to fine dager, så kjenner jeg at ordene endelig kommer. Det føles som om de har vært klar til å komme ut i flere uker, men timene i døgnet har ikke vært mange nok. Å gå fra å jobbe null til hundre prosent over natten, ja for det skjedde nesten over natten, er ingen spøk, det er utrolig gøy, men også en stor omveltning. Endelig fant jeg nå en ledig stund til å fullføre dette innlegget. Ja, og dere ser at vi ikke nøyer oss med en dag, vi fortjener hele to. Mye skal på plass, og det er så utrolig fint å se at dagene våre tar form.

Jeg gleder meg så innmari til å gifte meg med B. Ikke fordi han blir enda mer min og jeg blir enda mer hans når vielsen er over. Jeg har aldri tenkt at ekteskap er obligatorisk, jeg har heller aldri hatt noe i mot det så lenge det er frivillig og frigjort fra alle antakelser om hvordan og hva et ekteskap skal være. Jeg tenker i grunnen bare at det er en fin greie. Noe man skaper sammen, på den måten man selv ønsker. Og en unnskyldning for å samle folk vi liker for å feire oss. En anledning til å feire vår kjærlighet ♡

 

5 Comments

  1. krist.in 12. mai 2016

    kjærligheten er det beste som finnes <3 og det viktigste er jo at man blir gift 🙂

    Svar
  2. Karen Anna 12. mai 2016

    åh, så spennende! det blir nok skikkelig fint! er det nå i juni dere skal gifte dere, eller ble den planen endret?

    jeg gleder meg veldig til å gifte meg en gang. jeg har alltid sett på det som en feiring av kjærligheten!

    Svar
  3. Milla 17. mai 2016

    Åh så fint. Og spennanes. Glede meg te å lesa/se mær <3

    Svar
  4. Maria 21. mai 2016

    Så fint dere klarte å lande på en plan som alle ble fornøyde med. 🙂 Blir spennende å høre mer fra dagene deres når de er over.

    Svar
  5. Therese 24. mai 2016

    Kjærleiken altså! Det er ikke alltid ting går helt etter planen, men det er godt å høre at dere har landet på en plan som alle er komfortable med! 🙂 Gleder meg til å høre mer om det 😀

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *