Dere vandrer i vei, dere to. En kort og en lang. Jeg står i vinduet og ser etter dere. Det er et vanlig syn, en far og en sønn. En går støtt og bestemt, en tripper litt ustø etter. En liten hånd rekkes opp, den blir møtt av pappas. Og slik vandrer dere to i vei.
En hånd er symbolet på omsorg, kjærlighet og trygghet. Den andre er symbolet på nytt liv, nysgjerrighet og lek. Så perfekte i rollene sine, så perfekte sammen i mine øyne.
Jeg blir helt øm i brystet av å se det i reprise. Det har skjedd noen ganger siden sist lørdag. Jeg lukker øynene og bare spiller av den lille snutten i hodet mitt. Noe så enkelt fint kan fylle et hjerte med så inderlig mye.
Dere to, mine to ♡
Så fint! Det er de små øyeblikkene som er så lett å overse, som oftest er de fineste. Ønsker deg og dine en fin helg!
Så fiint <3
Takk <3
Nydelig innlegg! <3 Sånne øyeblikket er virkelig noen av de fineste øyeblikkene 🙂
Tusen takk, fine Chioma <3
Så fint!
Takk <3
For et fint innlegg. Både teksten og bildet. Det seie så mye. Vakkert asså.
// Tusen tusen takk <3 Og så bra du likte sangen 🙂
Tusen takk for fine ord <3
<333
;*